Edvard Karlsvik (60) trådte sine barnesko på Gule og i Bud. I dag bor han på Melhus og er forsker i SINTEF. Nylig mottok han den første nasjonale innovasjonspris innenfor fagfeltet bioenergi der han har stått sentralt i utviklingenav nye rentbrennende ildsteder. Vi har tatt oss en prat med Norges fremste vedfyrings-ekspert.

Edvard Karlsvik gikk barne-skolen på Gule, framhaldskolen i Bud, realskolen i Elnesvågen og gymnas på Tingvoll. Videre tok han sivilingeniørutdannelse ved Norges tekniske Høyskole i Trondheim.
Etter endt sivilingeniør-utdannelse tok han 3 års videreutdanning innenfor bioenergi i regi av Nordisk Ministerråd. Edvard flyttet fra Fræna kommune i 1968, og er i dag en av Norges fremste eksperter på ved-fyring. Han er opptatt av at vi skal ha god samvittighet ved den frem-tidige vedfyringen vår.

I forhold til våre naboland ligger Norge høyt på strømforbruksskalaen. Vi har fire ganger så mye av det totale energiforbruket vårt fra elektrisitet som Danmark og Finland og dobbelt så mye som svenskene. Ellers i Norden satser de mye på andre energikilder, som olje, biobrensel og ikke minst fjernvarme. Ideelt sett burde alle husstander i sentrale strøk i Norge også satse på fjernvarme. Det vil si vannbåren varme som distribueres i rør fra store anlegg til de forskjellige abonnentene. Men dette er ennå høyt opp og langt fram. Det vil ta flere tiår å bygge slike anlegg. Strømkrisen vil ikke vente like lenge. Vi må altså ha noe i mellomtiden. Det lettest tilgjengelige er ved, sier Edvard Karlsvik.

Riktig fyring
Norge er det landet i Europa som bruker mest ved pr. inn-bygger. Men vi sliter med folks forståelse av hvordan man fyrer. En av fire nordmenn under 30 år oppgir at de ikke er særlig bevisste på riktig trekk og tørr ved når de skal tenne i ovnen. Det kommer frem i en ny undersøkelse utført av varmeprodusentenes forening. Kun 7 prosent av de spurte over femti år svarer det samme. Nå er påsken snart her og vi samler oss foran slikkende flammer i hus og hytte, men hvor mange er det som vet hvordan en egentlig skal fyre opp?

Å tenne på veden fra undersiden slik veldig mange gjør, er feil. Det er lite energieffektivt og dessuten forurensende. Tenner man i på toppen av veden, oppnås effektiv forbrenning og lave utslipp, forteller Edvard Karlsvik. Han legger til at ved bruk av brennbriketter er det uproblematisk å få det til å brenne også fra oversiden.

Nasjonal bioenergipris
Prisen som han mottok under en internasjonal konferanse om bioenergi i Trondheim tirsdag 18. januar, bestod av et diplom og et maleri av kunstneren Barbro M. Tiller fra Trondheim. I begrunnelsen sa juryen blant annet: "Vinneren var sentral i utviklingen av nye rent-brennende ildsteder som ble innført i 1998. Bruk av nye rentbrennende ovner utgjør en samlet utslippsreduksjon på 17 300 tonn svevestøv per år. Dette gir en stor helse- og miljøgevinst gjennom betydelig bedre luftkvalitet. I tillegg førte den vesentlige økningen av virkningsgraden til at det i 2009 ble nyttiggjort 1 TWh mer enn man ville fått dersom den samme ved mengden var brent i ovner med gammel teknologi. Utskiftning av resterende gamle vedovner til nye rentbrennende vil gi ytterligere 1 TWh." 1 TWh (terawattime) tilsvarer en milliard kilowattimer.

Juryen har bestått av represen-tanter blant annet fra Norges forskningsråd, Norsk Bioenergiforening, Innovasjon Norge og Enova. Om Karlsvik sier juryen han "har jobbet med utvikling av forbrenningsteknologi for ildsteder i en mannsalder og er en av verdens fremste eksperter innen dette området."

Hva synes du om å motta en slik utmerkelse?
- Å få en slik utmerkelse er naturligvis en stor stimulans og anerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort gjennom flere tiår. Det er med stor glede jeg nå ser at arbeidet har ført til at våre myndigheter, forskningsrådet og allmennheten forstår hvilken ressurs og hvor viktig ved-fyringen er som et bidrag i den norske boligoppvarmingen.

Jobber du med flere ideer og prosjekt?
Jeg vil her spesielt nevne at vi jobber med neste generasjon ildsteder. Bygningsmassen blir stadig bedre isolert og dagens ildsteder gir for mye varme. Forskningsrådet støtter nå et kompetanseprosjekt hos SINTEF Energi AS for å få fram en bedre boligoppvarming basert på ved som brensel. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Energi AS, NTNU, Jøtul AS, Dovre AS, Granit Kleber AS og Morsø AS.

Dette er et spennende fremtidsrettet prosjekt hvor forbrenningsteknologi og varmedistribusjon for fremtidens bygningsmasse står sentralt. Prosjektet skal bidra til en mer miljø- og brukervennlig vedfyring og legge til rette for at myndighetenes mål om en fordobling av vedfyringen kan gjøres på en bærekraftig måte innen 2020.

Fokus på global oppvarming
Noen tanker om fremtidens forurensning, og om det blir gjort nok for å bremse/stoppe dette?
Dette er et alvorlig spørsmål som jeg føler det vil føre for langt å utdype ordentlig her. Fokusen på global oppvarming er viktig og sannsynligvis vår tids største utfordring. Bioenergi, som er mitt viktigste fagområde, er CO2 nøytralt og bruk av bioenergi er også viktig i denne sammenheng.

Det er viktig for oss at vi gjør det vi kan hjemme og forsøker å påvirke utviklingen i riktig retning internasjonalt. Den globale forurensningen vil påvirke oss alle, men vi vil også bli utsatt for lokal forurensning som kan forringe vår livskvalitet og gi oss sykdommer og helseplager. Om det gjøres nok på dette området er usikkert. Forskning viser stadig nye resultater og nye problemstillinger kommer stadig opp. Jeg er imidlertid sikker på at jo mer det satses på forskning vil vi få en bedre forståelse av de farer fremtidens forurensning gir og at vi på den måten kan finne nye måter for å redusere forurensningsfaren.

Avslapping på hytta
Når Edvard skal slappe av drar han til hytta han har på Agdenes, like ved innløpet til Trondheimsfjorden. Her er et landskap som ligner mye på Karlsvika, hvor han vokste opp som barn og ungdom. Her kan Edvard som fra barndommen og ungdomstida se ut over sjøen og dra en tur på fjorden for å sjekke fiskelykken. Ellers så blir det noe reising, i godt selskap, både i Norge og utenlands.

Edvard er enkemann etter at hans kone Marit døde i 2007. Sammen har de tre barn: Morten, Bente og Kristian. I 2010 fikk han sitt første barne-barn, noe som er stor stas. Avslutningsvis forteller Edvardat han tilbringer mye av fritida på hytta sammen med kjæresten, familie og venner.

Anne Holen Helseth

Kilder: Adressavisen 23.11.2010, Romsdals budstikke 18.01.2011, VG 25.02.2011